14. Dine profeter har skuet tomme og dårlige ting for deg. De åpenbarte ikke din misgjerning for å hindre ditt fangenskap, men de forkynte deg tomme og villedende spådommer.
15. Alle de som går forbi på veien, slår hendene sammen over deg. De spotter og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette den byen de kalte skjønnhetens krone, all jordens glede?
16. Alle dine fiender spiler opp munnen mot deg, de spotter og skjærer tenner. De sier: Vi har ødelagt henne! Ja, dette er den dagen vi har ventet på. Vi har opplevd den, vi har sett den.
17. Herren har gjort det han hadde tenkt. Han har oppfylt sitt ord som han hadde forkynt fra gamle dager. Han har brutt ned uten skånsel. Han lot fienden glede seg over deg, han løftet dine motstanderes horn.
18. Rop av hjertet til Herren! - Du Sions datters mur! La tårer renne som bekker dag og natt. Unn deg ingen hvile, la ikke ditt øye ha ro!
19. Stå opp, rop høyt om natten, når nattevaktene begynner! Utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn! Løft dine hender til ham for dine barns liv, de som faller om av sult på alle gatehjørner!
20. Se, Herre, se! Hvem har du gjort slik med? Skal kvinner ete sin livsfrukt, de spede barn som bæres på armen? Skal prest og profet bli slått i hjel i Herrens helligdom?
21. Ung og gammel ligger på jorden i gatene. Mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du slo i hjel på din vredes dag, du slaktet uten skånsel.
22. Som du samler folket på en høytidsdag, slik kalte du sammen redsler over meg fra alle kanter. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller ble reddet. Dem som jeg varsomt bar på armene og fostret, dem ødela min fiende.