7. Hvorfor skulle jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved guder som ikke er guder. Jeg mettet dem, men de brøt ekteskapet og flokket seg i horkvinnens hus.
8. Som velnærte hester er de tidlig på ferde. De vrinsker, hver etter sin nestes kone.
9. Skulle jeg ikke straffe slikt? sier Herren. Eller skulle min sjel ikke hevne seg på et folk som dette?
10. Stig opp på dets murer og ødelegg. Men gjør ikke helt ende på det! Ta bort vinrankene, de hører ikke Herren til!
11. For Israels hus og Judas hus har båret seg troløst at mot meg, sier Herren.
12. De har fornektet Herren og sagt: Han er ikke til! Det skal ikke komme noen ulykke over oss, sverd og hunger skal vi ikke se.
13. Profetene skal bli til vind, for Herrens ord er ikke i dem. Det skal gå dem som de selv sier.
14. Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler slike ord, se, så gjør jeg mine ord i din munn til en ild og dette folk til ved, og ilden skal fortære dem.
15. Se, jeg lar et folk fra det fjerne komme over dere, Israels hus, sier Herren. Et kraftig folk er det, et folk fra eldgammel tid, et folk med et tungemål du ikke kjenner, og en tale du ikke forstår.
16. Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sammen kjemper.
17. De skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre. De skal fortære ditt småfe og storfe. De skal fortære ditt vintre og fikentre. Dine befestede byer som du setter din lit til, skal de bryte ned med sverd.
18. Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre helt ende på dere.
19. Når de da sier: Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss? - da skal du si til dem: Likesom dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres eget land, slik skal dere også tjene fremmede herrer i et land som ikke er deres.
20. Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda og si: