10. Som druer i ørkenen fant jeg Israel, som den tidligste frukt på et fikentre i dets første tid så jeg deres fedre. Men da de kom til Ba’al-Peor, viet de seg til avgudsdyrkelse og ble avskyelige likesom den de elsket.
11. Efra’ims herlighet skal fly bort som en fugl. Ingen fødsel, intet fruktsommelig morsliv, ingen unnfangelse!
12. Ja, selv om de fostrer fram sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse, så ikke noe menneske blir tilbake. Ve dem når jeg forlater dem!
13. Efra’im er, som jeg har sett, plantet på en eng som Tyrus. Men Efra’im må føre sine barn ut til bøddelen.
14. Gi dem, Herre! - Ja, hva skal du gi dem? Gi dem morsliv som føder i utide, og bryster som er uttørket.
15. All deres ondskap er samlet i Gilgal. Ja, der har jeg fattet hat til dem. For deres onde gjerningers skyld vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke elske dem mer. Alle deres førere er opprørere.
16. Efra’im er slått ned. Deres rot er blitt tørr. Frukt skal de ikke bære. Om de så føder, vil jeg drepe deres dyre livsfrukt.