6. Et verk av Israel er den. En kunstner har gjort den. Den er ikke noen gud. Ja, til splinter skal den bli, Samarias kalv!
7. For de sår vind og skal høste storm. Deres korn får ikke aks, deres grøde gir ikke føde. Om den gir noe, skal fremmede sluke det.
8. Israel er oppslukt. Nå er de blant folkene lik et kar som ingen bryr seg om.
9. De dro opp til Assur lik et villesel som går sine egne veier. Efra’im kjøper seg elskere.
10. Men om de så kjøpslår med folkene, vil jeg nå samle dem dit, og de skal begynne å bli færre under storkongens byrder.
11. Fordi Efra’im har gjort seg så mange altere til å synde med, er de blitt ham altere til synd.
12. Om jeg skriver ham mine lover i tusentall, så blir de likevel aktet for noe fremmed.