12. Mitt folk spør sitt trestykke til råds, og dets kjepp gir det svar. For en horeånd har ført dem vill, så de driver hor og går bort fra sin Gud.
13. På fjelltoppene ofrer de, og på haugene brenner de røkelse under eiketrær og popler og terebinter, fordi skyggen der er god. Derfor driver døtrene deres hor, og deres svigerdøtre gjør seg skyldige i ekteskapsbrudd.
14. Jeg vil ikke hjemsøke deres døtre for deres hor, eller deres svigerdøtre for deres ekteskapsbrudd. For mennene går selv avsides med horkvinnene og ofrer med tempelhorene. Slik går et uforstandig folk til grunne.
15. Selv om du, Israel, driver hor, så må ikke Juda gjøre seg skyldig i slikt! Gå ikke til Gilgal og dra ikke opp til Bet-Aven* og sverg ikke: Så sant Herren lever!
16. For Israel er som en ustyrlig ku. Vil Herren da la dem beite som lam på vide marker?
17. Efra’im er bundet til avgudsbilder. La ham fare!
18. Rusen deres er forbi. Vilt har skjoldene* deres horet. Voldsomt har de elsket det som skammelig er.
19. Et stormvær griper dem med sine vinger*, og de skal bli til skamme med sine offer. #*den assyriske kongen skal bortføre dem.