1. Israel er et frodig vintre, som bærer frukt. Jo mer frukt han fikk, dess flere altere bygde han. Jo bedre det gikk med landet hans, dess vakrere billedstøtter gjorde han seg.
2. Deres hjerte er delt. Nå skal de bøte. Han skal bryte ned deres altere og ødelegge billedstøttene.
3. Ja, nå skal de si: Vi har ingen konge! For vi har ikke fryktet Herren - og kongen, hva kan vel han gjøre for oss?
4. De har talt tomme ord, sverget falskt, inngått forbund. Og retten skyter opp som giftige vekster på markens furer.
5. For Bet-Avens kalv* er Samarias innbyggere i angst. Ja, dens folk sørger over den, og dens avgudsprester skjelver for den - for dens herlighet, fordi den er ført bort fra dem.
6. Også den skal bli ført til Assur, som en gave til kong Jareb*. Skam skal Efra’im høste. Israel skal bli til skamme over sine planer.