1. I den sjuende måneden, på den tjueførste dagen i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så:
2. Si til Serubabel, Sjealtiels sønn, stattholderen over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og til resten av folket:
3. Er det ennå noen igjen av dere som har sett dette huset i dets første herlighet? Og hva synes dere om det nå? Er det ikke som ingen ting i deres øyne?
4. Men vær nå frimodig, Serubabel! sier Herren. Vær frimodig, Josva, Jehosadaks sønn, du som er yppersteprest! Vær frimodig, alt folk i landet, sier Herren, og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
5. Det paktens ord jeg ga dere da dere dro ut av Egypt, skal stå fast. Min Ånd skal bo iblant dere. Frykt ikke!
6. For så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land.
7. Jeg vil ryste alle folkene, slik at alle folkenes lengsel skal komme, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.
8. Sølvet er mitt, og gullet er mitt! sier Herren, hærskarenes Gud.
9. Dette siste huset skal få en større herlighet enn den det første hadde, sier Herren, hærskarenes Gud. Og på dette stedet vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud.
10. På den tjuefjerde dagen i den niende måneden i Darius’ andre regjeringsår, kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så:
11. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Spør nå prestene hva loven sier:
12. Om noen bærer hellig kjøtt i fliken av kappen sin, og kappefliken kommer i berøring med brød eller kokt mat eller vin eller olje eller annen mat, blir da dette hellig? - Prestene svarte: Nei.
13. Så sa Haggai: Men om en som er blitt uren ved lik, kommer nær noe av dette, blir det da urent? - Prestene svarte: Ja, det blir urent.
14. Da tok Haggai til orde og sa: Slik er det med dette folket. Slik er det med disse menneskene i mine øyne, sier Herren, og slik er det med all deres henders gjerning. Det de ofrer der, det er urent.
15. Men legg dere nå på hjertet og gi akt på tiden fra denne dagen og tilbake, før det ble lagt stein på stein i Herrens tempel.
16. Kom noen den gang til en haug med kornbånd som han tenkte skulle gi tjue mål, så ble det bare ti. Kom noen til pressekaret for å øse opp femti spann, så ble det bare tjue.
17. Jeg slo dere med kornsot og rust*, med hagl over alt deres henders arbeid. Men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
18. Legg nå merke til tiden fra denne dagen og fremover, fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden like til den dagen da grunnen til Herrens tempel ble lagt. Legg merke til dette:
19. Er det ennå såkorn i kornboden? Ennå har verken vintreet eller fikentreet eller granatepletreet eller oljetreet gitt frukt. Men fra i dag av vil jeg velsigne.
20. For andre gang kom Herrens ord til Haggai den tjuefjerde dagen i måneden, og det lød så:
21. Si til Serubabel, stattholderen over Juda: Jeg vil ryste himmelen og jorden.
22. Jeg vil omstyrte kongerikers troner og gjøre til intet hedningerikenes makt. Jeg vil velte vognene og dem som kjører dem, og hestene skal styrte, og de som rider på dem. Den ene skal falle på den andres sverd.
23. På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ta deg, Serubabel, Sjealtiels sønn, min tjener - sier Herren - og gjøre deg til en signetring. For deg har jeg utvalgt, sier Herren, hærskarenes Gud.