3. Klokken ni gikk jordeieren igjen ut og fikk se noen andre menn stå på torget uten å ha noe å gjøre.
4. Også dem sendte han av sted til vingården og lovet at han ved dagens slutt skulle betale det som var rimelig.
5. Midt på dagen, og ved tretiden på ettermiddagen, gjorde han det samme.
6. Klokken fem, en time før arbeidsdagen var slutt, var han der igjen. Også da sto noen menn ledige på torget. Han spurte dem: ’Hvorfor har dere ikke arbeidet i hele dag?’
7. ’Fordi ingen har leid oss’, svarte de.’Da kan dere gå av sted og arbeide sammen med de andre i vingården min’, sa han til dem.
8. Da kvelden kom, ba jordeieren formannen sin om å kalle på arbeiderne for å gi dem lønnen. Han fikk befaling om å begynne med de som hadde kommet sist.
9. De mennene som begynte å arbeide klokka fem, kom da fram, og hver og en fikk en hel daglønn.
10. Da de som var leid først kom for å få sin lønn, trodde de naturlig nok at de skulle få mye mer. Men de fikk det samme beløpet.
11-12. Da begynte de å protestere: ’Disse dagdrivere har bare holdt på en time og likevel betaler du dem like mye som oss, til tross for at vi har arbeidet hele dagen i den intense varmen.’
13. ’Min venn’, svarte han, ’jeg har ikke handlet galt mot deg. Kom vi ikke overens om en normal daglønn?
14. Ta den og gå. Jeg tenker å gi alle lik lønn.
15. Har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med mine egne penger? Eller blir du misunnelig for at jeg er sjenerøs?’