50. Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
51. Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
52. Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
53. Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
54. Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
55. for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.”
56. Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
57. Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
58. Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
59. Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
60. Men Elisabet sa: ”Nei, han skal hete Johannes.”
61. ”Hvorfor det?” spurte de. ”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
62. De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
63. Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han: ”Han skal hete Johannes.”
64. I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
65. Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
66. De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk: ”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
67. Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene: