12. Da Jesus hadde vasket føttene deres, tok han på seg kappen igjen og tok plass ved bordet. Han spurte dem: ”Forstår dere det jeg har gjort med dere?
13. Dere kaller meg Mester og Herre, og det gjør dere rett i, for det er nettopp det jeg er.
14. Dersom nå jeg, som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, da er også dere skyldige i å vaske føttene til hverandre.
15. Jeg har gitt dere et eksempel til å følge: Gjør som jeg har gjort mot dere.
16. Jeg forsikrer dere at en tjener står ikke over sin herre, og en utsending står ikke over han som har sendt ham.
17. Når dere nå vet dette, da er dere lykkelige dersom dere også praktiserer det.”
18. Jesus fortsatte: ”Jeg snakker ikke om dere alle. Jeg kjenner dere som jeg har valgt ut til mine nærmeste disipler, men det må bli til virkelighet som Gud har forutsagt i Skriften : ’Den som spiste sammen med meg, han har vendt seg mot meg.’
19. Jeg sier det allerede nå, for at når det skjer, skal dere kunne tro at jeg er den jeg er .
20. Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”
21. Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt: ”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg! ”
22. Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente.
23. En av disiplene, han som Jesus elsket, satt nærmest Jesus ved bordet.
24. Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om.
25. Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte: ”Herre, hvem er det?”
26. Jesus svarte: ”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot.
27. I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa: ”Skynd deg, gjør det du skal!”
28. Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas.
29. Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde.
30. Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.