14. Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften :
15. ”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere .Se, deres konge kommer til dere,ridende på en eselfole.”
16. Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
17. Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort.
18. Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.
19. Fariseerne sa til hverandre: ”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
20. Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere.
21. De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa: ”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.”
22. Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
23. Jesus svarte: ”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen , skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen.
24. Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange.