9. Jesus svarte: ”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle.
10. De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.”
11. Han sa: ”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.”
12-13. Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa: ”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død.
14. Derfor sa Jesus rett ut: ”Lasarus er død.
15. Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.”
16. Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: ”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.”
17. Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
18. Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem.
19. Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres.
20. Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.
21. Marta sa til Jesus: ”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.
22. Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.”
23. Jesus svarte: ”Din bror skal bli levende igjen.”
24. Marta sa: ”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.”
25. Jesus sa til henne: ”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.
26. Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?”
27. ”Ja, Herre”, svarte hun. ”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.”