29. Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.
30. Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham.
31. Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne.
32. Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa: ” Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.”
33. Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte:
34. ”Hvor har dere begravd ham?”De sa: ”Kom og se.”
35. Jesus begynte å gråte.
36. De som sto rundt, sa da: ”Se så høyt han elsket ham.”
37. Men noen sa: ”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?”
38. Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.
39. Jesus sa: ”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte: ”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”
40. Jesus sa til henne: ”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?”
41. De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa: ”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg.
42. Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.”