10. for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.
11. Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
12. La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster;
13. by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud!
14. For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.
15. Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
16. vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?
17. Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!
18. Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.
19. Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse!
20. For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten.
21. Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden.
22. Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.