3. For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?
4. Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.
5. Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis.
6. Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?
7. Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder?
8. Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.
9. Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,
10. som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;
11. det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;
12. alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.
13. Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.
14. Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.
15. Deres føtter er snare til å utøse blod;
16. ødeleggelse og usælhet er det på deres veier,
17. og freds vei kjenner de ikke.
18. Det er ikke gudsfrykt for deres øine.
19. Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,
20. siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.
21. Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven,