1. Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;
2. men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.
3. Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?
4. Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?
5. Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,
6. han som skal betale enhver efter hans gjerninger:
7. dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv,
8. men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.
9. Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;
10. men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.
11. For Gud gjør ikke forskjell på folk: