22. Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
23. Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
24. Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
25. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
26. Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
27. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
28. Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
29. Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
30. Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
31. Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
32. Og da de steg i båten, la vinden sig.
33. Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
34. Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
35. Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
36. og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.