Gammel Testament

Nytt Testament

Matteus 12:13-25 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

13. Derefter sier han til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og den blev frisk igjen som den andre.

14. Men fariseerne gikk ut og holdt råd imot ham, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

15. Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.

16. Og han bød dem strengt at de ikke skulde gjøre ham kjent,

17. forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:

18. Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene.

19. Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene;

20. han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier.

21. Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.

22. Derefter førte de til ham en besatt som var blind og stum; og han helbredet ham, så at den stumme talte og så.

23. Og alt folket blev ute av sig selv av forundring og sa: Mon dette skulde være Davids sønn?

24. Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.

25. Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med sig selv, kan bli stående.

Les hele kapitlet Matteus 12