44. Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45. Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46. Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47. Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48. Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49. Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50. for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51. Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52. For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53. Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54. Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,