11. Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
12. Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
13. Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
14. Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
15. Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
16. Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
17. Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
18. Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
19. Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
20. Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
21. Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
22. Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
23. og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
24. Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
25. Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
26. og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
27. da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
28. For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.