Gammel Testament

Nytt Testament

Lukas 22:39-52 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

39. Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.

40. Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!

41. Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:

42. Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!

43. Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.

44. Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.

45. Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,

46. og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!

47. Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.

48. Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?

49. Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?

50. Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.

51. Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.

52. Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;

Les hele kapitlet Lukas 22