Gammel Testament

Nytt Testament

Lukas 22:32-47 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

32. men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!

33. Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.

34. Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.

35. Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.

36. Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!

37. For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.

38. Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.

39. Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.

40. Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!

41. Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:

42. Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!

43. Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.

44. Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.

45. Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,

46. og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!

47. Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.

Les hele kapitlet Lukas 22