19. Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
20. Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
21. Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
22. For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
23. De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
24. Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
25. Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
26. Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
27. For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
28. Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
29. og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
30. så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
31. Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
32. men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!