27. Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
28. Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
29. Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
30. Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
31. Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
32. Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
33. Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
34. De sa: Herren har bruk for den.
35. Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
36. Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
37. Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
38. Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
39. Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
40. Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
41. Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
42. Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.