22. Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
23. og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!
24. For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
25. Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;
26. og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.
27. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.
28. Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;
29. men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;
30. men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!
31. Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;
32. men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.