15. Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;
16. og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.
17. Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!
18. Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;
19. jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!
20. Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.
21. Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.
22. Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
23. og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!
24. For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
25. Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;
26. og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.
27. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.