37. Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords.
38. Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig.
39. Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap.
40. I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige?
41. Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder.
42. Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
43. Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene!
44. Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det!
45. Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss.
46. Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer!
47. Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel!
48. Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger.