20. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
21. Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred;
22. men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham.
23. Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
24. Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av.
25. Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.
26. Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første.
27. Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet.
28. Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.
29. Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn.