Gammel Testament

Nytt Testament

Lukas 10:22-34 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

22. Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

23. Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;

24. for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.

25. Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv?

26. Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?

27. Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.

28. Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!

29. Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?

30. Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.

31. Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.

32. Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.

33. Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,

34. og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.

Les hele kapitlet Lukas 10