Gammel Testament

Nytt Testament

Lukas 1:70-80 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

70. således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,

71. en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,

72. for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,

73. den ed han svor Abraham, vår far,

74. for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt

75. i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.

76. Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,

77. for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse

78. for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,

79. for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.

80. Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.

Les hele kapitlet Lukas 1