30. jeg og Faderen, vi er ett.
31. Jødene tok da atter op stener for å stene ham.
32. Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?
33. Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.
34. Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?
35. Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
36. sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
37. Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;
38. men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!
39. De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
40. Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.
41. Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.
42. Og mange trodde på ham der.