11. Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
12. Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;
13. for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.
14. Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,
15. likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.
16. Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.
17. Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.
18. Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.
19. Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,
20. og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?
21. Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?
22. Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,
23. og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.
24. Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!
25. Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;
26. men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.
27. Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,
28. og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
29. Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;
30. jeg og Faderen, vi er ett.
31. Jødene tok da atter op stener for å stene ham.