6. Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
7. For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
8. slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
9. Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
10. og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
11. solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.