3. da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
4. men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
5. Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
6. Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
7. For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
8. slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
9. Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
10. og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
11. solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
12. Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
13. Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
14. Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
15. derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.