1. For denne Melkisedek, konge i Salem, den høieste Guds prest, han som gikk Abraham i møte da han vendte tilbake fra sin seier over kongene, og som velsignet ham,
2. han som Abraham også gav tiende av alt, og som først, når hans navn utlegges, er rettferdighets konge, men dernæst også Salems konge, det er freds konge,
3. som er uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse eller livs ende, men er gjort lik med Guds Sønn - han blir prest for alltid.
4. Og se, hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, endog gav tiende av byttet!
5. Og mens de av Levis barn som får prestedømmet, har et bud om å ta tiende efter loven av folket, det er av sine brødre, skjønt disse er kommet av Abrahams lend,
6. så har denne, som ikke regner sin ætt fra dem, tatt tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
7. Men uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høiere.
8. Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der en som har det vidnesbyrd at han lever.
9. Og om jeg så må si: Ved Abraham er endog Levi, som tar tiende, blitt lagt i tiende;
10. for han var ennu i sin fars lend dengang da Melkisedek møtte ham.
11. Var det da fullkommenhet å vinne ved det levittiske prestedømme - for dette var folket bundet til ved loven - hvad trang hadde det da vært til at en annen prest skulde opstå efter Melkisedeks vis og ikke nevnes efter Arons vis?