9. men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?
10. I tar vare på dager og måneder og tider og år;
11. jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.
12. Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;
13. men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;
14. og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
15. Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.
16. Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!
17. De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.
18. Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.
19. Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!
20. Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.
21. Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?
22. Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;