1. Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,
2. da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn,
3. ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,
4. og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.
5. La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,
6. han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,
7. men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,
8. og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.
9. Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,
10. så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,
11. Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
12. Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;
13. for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.
14. Gjør alt uten knurr og tvil,