Gammel Testament

Nytt Testament

Efeserne 4:1-16 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

1. Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,

2. med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,

3. idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

4. Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;

5. én Herre, én tro, én dåp,

6. én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.

7. Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.

8. Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.

9. Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?

10. Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.

11. Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,

12. forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,

13. inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,

14. forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,

15. men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,

16. av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.

Les hele kapitlet Efeserne 4