Gammel Testament

Nytt Testament

Apostlenes-gjerninge 2:31-41 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

31. så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse.

32. Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.

33. Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.

34. For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,

35. til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

36. Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.

37. Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?

38. Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!

39. For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.

40. Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!

41. De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.

Les hele kapitlet Apostlenes-gjerninge 2