Gammel Testament

Nytt Testament

Apostlenes-gjerninge 13:22-35 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

22. og efterat han hadde avsatt ham, opreiste han dem David til konge, som han også gav dette vidnesbyrd: Jeg fant David, Isais sønn, en mann efter mitt hjerte; han skal gjøre all min vilje.

23. Av hans ætt førte han efter sitt løfte en frelser frem for Israel, Jesus,

24. efterat Johannes forut for hans fremtreden hadde forkynt omvendelses dåp for hele Israels folk.

25. Men da Johannes fullendte sitt løp, sa han: Den I holder mig for å være, er jeg ikke; men se, det kommer en efter mig, hvis sko jeg ikke er verdig til å løse av hans føtter.

26. Brødre, sønner av Abrahams ætt og de iblandt eder som frykter Gud! til eder blev ordet om denne frelse utsendt.

27. For de som bor i Jerusalem, og deres rådsherrer kjente ham ikke, og ved å dømme ham opfylte de profetenes ord som blir lest hver sabbat,

28. og enda de ikke fant nogen dødsskyld hos ham, bad de Pilatus at han måtte bli slått ihjel.

29. Og da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet og la ham i en grav.

30. Men Gud opvakte ham fra de døde,

31. og han åpenbarte sig i flere dager for dem som hadde draget op med ham fra Galilea til Jerusalem, de som nu er hans vidner for folket.

32. Og vi forkynner eder evangeliet om det løfte som blev gitt til fedrene, at dette har Gud opfylt for oss, deres barn, idet han opreiste Jesus,

33. således som det også er skrevet i den annen salme: Du er min Sønn; jeg har født dig idag.

34. Men at han har opreist ham fra de døde, så han ikke mere skal vende tilbake til tilintetgjørelse, det har han sagt således: Jeg vil gi eder de hellige løfter til David, de trofaste.

35. Derfor sier han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din hellige til å se tilintetgjørelse.

Les hele kapitlet Apostlenes-gjerninge 13