11. Det er et troverdig ord; for er vi død med ham, skal vi og leve med ham;
12. holder vi ut, skal vi og herske med ham; fornekter vi, skal han og fornekte oss;
13. er vi troløse, så er han trofast; for han kan ikke fornekte sig selv.
14. Minn om dette, idet du vidner for Herrens åsyn at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på.
15. Legg vinn på å fremstille dig for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noget å skamme sig over, idet du rettelig lærer sannhetens ord.
16. Men hold dig fra det vanhellige tomme snakk! for de går alltid videre i ugudelighet,
17. og deres ord vil ete om sig som dødt kjøtt. Blandt disse er Hymeneus og Filetus,
18. som har faret vill fra sannheten, idet de sier at opstandelsen allerede har vært, og de nedbryter troen hos somme.
19. Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet!
20. Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære.
21. Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.
22. Men fly ungdommens lyster, og jag efter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!
23. Og vis fra dig de dårlige og uforstandige stridsspørsmål, for du vet at de føder strid!
24. Men en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, duelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt,
25. så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang vilde gi dem omvendelse, så de kunde kjenne sannheten
26. og våkne igjen av sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.