1. Vi kunngjør eder, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter,
2. at enda de var hårdt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på opriktig kjærlighet.
3. For efter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift;
4. de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige;
5. og de gav ikke bare således som vi håpet, men de gav sig selv først til Herren og til oss ved Guds vilje,
6. så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulde han fullende hos eder også dette kjærlighetsverk.
7. Men likesom I er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som I har vakt hos oss, så bli nu og rike i dette kjærlighetsverk!
8. Dette sier jeg ikke som et bud, men ved andres iver vil jeg også prøve ektheten av eders kjærlighet.
9. For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike.
10. Og jeg sier min mening i denne sak; for dette er til gagn for eder, I som alt før, fra ifjor av, begynte ikke bare å virke, men og å ville.
11. Men fullfør nu også verket, forat fullførelsen må svare til viljens redebonhet, efter eders evne!
12. For er redebonheten forhånden, da er den velbehagelig efter det den har, og ikke efter det den ikke har.