30. Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.
31. Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver!
32. I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,
33. og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.