Gammel Testament

Nytt Testament

1. Timoteus 1:1-12 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

1. Paulus, Kristi Jesu apostel efter befaling av Gud, vår frelser, og Kristus Jesus, vårt håp

2. - til Timoteus, min ekte sønn i troen: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!

3. Som jeg bad dig da jeg drog til Makedonia, å bli i Efesus, forat du skulde byde visse folk ikke å fare med fremmed lære

4. og ikke å gi sig av med eventyr og endeløse ættetavler, som mere fører til stridigheter enn til å tjene som Guds husholdere i troen - så ber jeg dig også nu.

5. Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en uskrømtet tro.

6. Fra dette har nogen faret vill og vendt sig bort til tomt snakk,

7. idet de vil være lovlærere, enda de hverken skjønner det som de sier, eller de ting som de så selvsikkert taler om.

8. Men vi vet at loven er god dersom nogen bruker den på lovlig vis,

9. så han vet dette at loven ikke er satt for en rettferdig, men for lovløse og selvrådige, for ugudelige og syndere, for vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, manndrapere,

10. horkarler, syndere mot naturen, menneskerøvere, løgnere, menedere, og alt annet som er imot den sunde lære,

11. efter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er mig betrodd.

12. Jeg takker ham som gjorde mig sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet mig tro, idet han satte mig til tjenesten,

Les hele kapitlet 1. Timoteus 1