4. Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5. forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6. For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7. og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8. som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9. i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10. Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11. Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12. Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13. Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14. Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15. derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16. Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.