4. Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5. forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6. For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7. og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8. som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9. i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10. Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.