1. Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2. Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3. Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4. Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5. forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6. For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7. og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8. som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9. i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.