4. men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
5. Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.
6. På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7. Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8. La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9. forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,