26. Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
27. For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
28. ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
29. Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
30. De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
31. Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
32. Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
33. dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
34. og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
35. [Du vil si:] De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.