19. Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20. Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21. på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22. Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23. Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24. Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25. fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26. så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27. når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28. Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29. Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30. fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
32. For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33. men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.